Det var en gang en mann fra Lillehammer som satt på verandaen sin og leste Dagbladet. Han het Anders, og bodde på en stor og vakker gård et stykke nord for byen, ved en stor foss kalt Hunderfossen. Gården hadde han fått ved å gifte seg med odelsdattera Kari, og store skogarealer fulgte attpå. Ikke nok med det, men svigerfar hadde også etablert en koselig kro og campingplass på området.
Mens kona ropte at middagen var klar, kom mannen over en artikkel han ikke fikk øynene fra. Artikkelen hadde overskriften "Caprino gir opp etter 18 år". Mannen leste og leste, om Ivo Caprino som i mange år hadde strevd med byråkrater i Oslo Kommune for å lage et eventyrprosjekt, først ved Holmenkollen, senere ved Sognsvann.
Det gikk ikke lenge før Anders Huuse var på tråden til Ivo Caprino, og heller ikke før han troppet opp personlig på Snarøya utenfor Oslo med skissene sine. Caprino, som jo egentlig hadde gitt opp, var ikke særlig villig til å snakke med ham. Først da han selv så landskapet på Hunderfosssen var han enig: - Det er jo her trollene hører hjemme! Blant skogene i Gudbrandsdalen, kort vei fra fjellene i Jotunheimen og Rondane.
Ivo Caprino ville bygge et troll som var 14 meter høyt sittende, inspirert av Kittelsens tegning av trollet som lurte på hvor gammelt det var. Trollet ville bli verdens største, og koste noe sånt som 5 millioner kroner.
Om det krevde en del overbevisning for å overtale Ivo Caprino, skulle det enda mer til for å få byggetillatelse og lån – til et troll! Bygningsråd, kommune, og ikke minst bankfolk trodde ikke sine egne ører. Argumentet var imidlertid enkelt og greit; det står side opp og side ned om bygging av hus i Norge – men troll er ikke nevnt noe sted.
Både avtaler med bygningsetater og finansiering gikk etter hvert i orden, og byggingen av Trollet kunne begynne. Men entreprenørene fikk ingen enkel jobb. Det gikk simpelthen ikke an å støpe et så stort og skrukkete troll med vanlige forskalingsmetoder…
Det skulle vise seg at Anders måtte til havs for å finne løsningen. Til reparering av oljeplattformer i Nordsjøen fantes en ny teknologi. Betongen fikk en tilsetning slik at den størknet på sekunder. Metoden var hittil ikke benyttet onshore, men til støping av store troll egnet den seg ypperlig!
Slik gikk det til at Trollet ble sittende på Hunderfossen. Og under ham ble det gravd ut grotter med plass til Asbjørnsens og Moes eventyrverden. Rundt ham vokste det til med små trehus og et grønt parkområde fullt av spennende aktiviteter for både liten og stor.
Tilreisende kom fra fjern og nær, og Hunderfossen ble en av Norges mest besøkte turistattraksjoner. Gjennom årene vokste den seg større og større, og i dag vokser den fremdeles.